Gårdshistorie

 

 

Gården på Gudfjelløya er blitt drevet uavbrutt siden 1884 av Lundquistfamilien. I dag er vi to brødre, Arild og Terje, som driver gården. Jord, skog og turisme har altid hvert næringsgrunnlaget. Husdyrbesetningen består i dag av sauehold. Terje har gården som heltids arbeidsplass. I tillegg til gården har Arild arbeid på oljeinstallasjoner i Nordsjøen.

  Vår oldefar, Per Kristian Lundquist, var fra Østerbotten  i Finland. Han flyttet senere til Lycksele i Sverige. Hans to sønner, Gustav Reinholdt og Per Anton vokste opp der, og lærte tjærebrenning av sin far. Etter hvert begynte de også med handel av hester og sau. De kjøpte opp sau på fjellgårdene i Norge og fraktet dem med båt nedover elva til Strømsund i Sverige. Det var i forbindelse med slike turer at de kom til Tunnsjøen og oppdaget Gudfjelløya. De fikk høre at det bodde  folk ute på øya som drev med gårdsbruk . På vårvinteren i 1884 tok de derfor turen på ski over isen for å besøke beboerne på Gudfjelløya. Det var familiene Rustad og Jakobsen som i 1876 hadde startet bureising. De var interessert i å selge gården til Lundquist, og i 1887 fikk Lundquist skjøte på gården. I tillegg til å bygge opp gården på Gudfjellet fortsatte de med tjærebrenning, og oppkjøp av sau. Vår oldefar Per Kristian var også en periode i Snåsa og brente tjære.

  Det ble startet skiferbrudd på Gudfjelløya. Vår bestefar Gustav Reinholt fikk opplæring, og stod for arbeidet med hoggingen av skifer. Husa i Gjersvika (hus i  kommunen) og en del hus i Namsos ble tekket med skifer fra Gudfjelløya.

  Per Anton reiste til Manitoba i Canada og kjøpte seg en farm.
Gustav Reinholt ble boende på Gudfjelløya. Han ble gift og fikk flere barn, og etter hvert ble det til at vår far Oskar Lundquist og hans bror Konrad overtok gården på Gudfjellet.

I forbindelse med kraftutbygginga ble veien ved Tunnsjøen bygget i 1957, og  strømkabel ble lagt ut til Gudfjelløya. Den første telefonkabel over til øya var finansiert og lagt av vår far. Senere overtok televerket, og det ble lagt ny kabel. På grunn av kraftutbygginga ble det ofte dårlig og usikker is på Tunnsjøen. Vi kunne bli isolert i flere uker. Anskaffelsen av hydrokopter gjorde derfor overfarten vinters tid lettere.

I 1980 overtok vi gården. Vi kjøpte traktorer og gravemaskin for å dyrke opp mere jord. Til å frakte over maskinene bygget vi en lastepram. Den blir også benyttet årlig til all tungtransport til og fra øya. Gårdssag, høytørkeanlegg og redskapshus var de neste utbyggingene. Videre planer er å restaurere et hus for utleie.